Go to the page content
Grunnleggende | 3 min. lesetid

Kardiovaskulær sykdom – hvordan leve godt med diabetes type 2

Å bli diagnostisert med diabetes type 2 betyr at du har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Derfor er det en god idé å kjenne til faktaene, ta dem alvorlig og gjøre det du kan for å redusere den kardiovaskulære risikoen så mye som mulig.
Med andre ord er det en god idé å lese videre, fordi å kjenne til informasjon som følger, kan være av stor betydning for din fremtidige hjertehelse.

Hvis du er en regelmessig leser av artiklene på dette nettstedet, vil du være godt kjent med symptomene på diabetes type 2. Du vil også vite at det viktigste symptomet på diabetes type 2 – høyt blodsukker, eller hyperglykemi – kan håndteres gjennom en kombinasjon av legemidler, fysisk aktivitet og godt kosthold.

Den kunnskapen vil komme til nytte når vi utforsker forholdet mellom diabetes type 2 og kardiovaskulær sykdom. Hvorfor? Fordi det viser seg at høyt blodsukker har sammenheng med hjertehelse.

«Jeg gikk på årlig kontroll hos legen min, som vi menn over 50 år gjør. Alt var perfekt – bortsett fra at jeg faktisk hadde diabetes type 2, og jeg hadde ingen anelse.»

-Eldre mann med mye livserfaring som lever med diabetes type 2.

På tide med en oppriktig samtale

La oss starte med en rask gjennomgang av begrep: Kardio betyr relatert til hjertet. Vaskulær betyr relatert til blodårer eller blodkar.

Dermed er kardiovaskulær sykdom ganske enkelt navnet som gis til en klasse sykdommer som påvirker hjertet og blodkarene.

Høyt blodsukker kan skade veggene i blodkarene. Jo lengre en person lever med diabetes, desto høyere er derfor risikoen for å utvikle kardiovaskulær sykdom.1,2

Dessuten viser studier at høyt blodsukker kan skade nervene som kontrollerer hjertet og blodårene.3

«Legene sa: OK, vi må gi deg et legemiddel for å kontrollere blodtrykket ditt. Så nå følger vi blodtrykket hele tiden. Og de gjør endringer i legemidlene mine fra tid til annen.»

-Eldre mann med mye livserfaring som lever med diabetes type 2.

Fettholdig materiale

Når det er skade på blodkarene, kan fettstoffer (noen ganger kalt «plakk») bygge seg opp og hindre blodstrømmen.4

Minst to problemer oppstår direkte fra dette:

  • For det første krever kroppens organer en jevn tilførsel av oksygenrikt blod for å fungere normalt. De kan ikke opprettholde god funksjon lenge uten normal sirkulasjon, en tilstand kjent som iskemi.5
  • For det andre, når oppbyggingen av fettstoff begrenser kroppens evne til å sende blod til organene, reagerer kroppen vanligvis ved å pumpe blodet hardere. Dette er i medisinske termer kjent som økt blodtrykk.

Problemet er at hjertet og karene på lang sikt ikke kan sirkulere blodet godt under disse forholdene. Over tid øker risikoen for skade på hjertet og kan ta form av uregelmessig hjerterytme, hjerteinfarkt eller slag.6

En klebrig situasjon

Det finnes ytterligere en komplikasjon ved å leve med høyt blodsukker. Det kan føre til at blodet fester seg sammen og danner blodpropper.7 En blodpropp som beveger seg til arteriene eller blodårene i hjernen, hjertet, nyrene, lungene eller lemmer kan forårsake alvorlige problemer som foreksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag.8

Det er av disse grunnene vi ønsker å oppfordre deg – spesielt hvis du lever med diabetes type 2 – til å ta forholdet mellom høyt blodsukkernivå og økt kardiovaskulær risiko alvorlig.

«Jeg vet at denne tilstanden som jeg har potensielt sett er en livstruende tilstand – og jeg er klar over alle sykdommene som kan oppstå. Jeg prøver allikevel alltid å tenke positivt, og fokusere på dagen foran meg.»

-Eldre mann med mye livserfaring som lever med diabetes type 2.

Hvor skal du begynne – og hvordan?

Når det gjelder hjerte- og karsykdommer, er forebyggende tiltak primært knyttet til livsstilshåndtering og risikofaktorintervensjoner. I mange tilfeller har imidlertid optimal behandling også en medisinsk dimensjon. Visse blodsukkersenkende behandlinger kan for eksempel bidra til å redusere risikoen for hjerteinfarkt eller hjerneslag.9

Husk at alle tilstander er forskjellige og krever en personlig tilnærming. Hvorfor ikke ta en samtale med legen din om dette og se hva som ville fungere best i ditt tilfelle?

Det er viktig å være klar over at selv om du oppnår et bra blodsukker, så har du fremdeles høyere risiko for hjerteinfarkt eller hjerneslag.10 Det som imidlertid er gode nyheter, er at du med sunne livsstilsvalg kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, spesielt i kombinasjon med legemidler.11 Det er viktig å diskutere med legen din om blodsukkersenkende legemidler kan bidra til å redusere den kardiovaskulære risikoen din.

Les mer om forebygging av kardiovaskulær sykdom hos personer med diabetes type 2.

Det er mange måter å definere en sunn livsstil på, så la oss være mer presise. I denne sammenhengen viser «sunne livsstilsvalg» til en livsstilsendring som reduserer sjansene dine for å utvikle plakk i blodårene og kardiovaskulær sykdom.

I tillegg til høyt blodtrykk og høyt blodsukker, som nevnt ovenfor, inkluderer disse:

  • Det å leve med høyt kolesterol
    Det er vist at en kolesterolnivåreduksjon kan redusere dødeligheten fra hjerte- og karsykdom. Husk imidlertid at kolesterol ikke er én ting. Det er viktig å skille triglyserider fra «godt» og «dårlig» kolesterol (henholdsvis HDL og LDL).12 Snakk med legen din om å holde triglyseridene og kolesterolet i blodet på et bra nivå.
  • Spise usunn mat
    Et ernæringsmessig begrenset eller dårlig kosthold kan føre til høyt kolesterol og høyt blodtrykk.12 Det å spise store mengder natrium/salt kan også føre til høyt blodtrykk ved å hindre at væske forlater kroppen.14
  • Røyking
    Røyking er også en betydelig risikofaktor for kardiovaskulær sykdom. De skadelige stoffene i tobakk kan skade og innsnevre blodkarene dine.15
  • Drikke for mye alkohol
    Studier har vist en positiv sammenheng mellom kardiovaskulær dødelighet og alkohol ved forbruk over anbefalte grenser.15
  • Fysisk inaktivitet
    Regelmessig trening kan bidra til å redusere kroppsfett og derved øke sensitiviteten til insulin i cellene.16 Som et resultat kan sukkeret i blodet lettere komme inn i cellene, og det er mindre sannsynlig at det bygger seg opp i blodomløpet.
  • Å leve med fedme
    Som nevnt ovenfor er det en sammenheng mellom reduksjon av kroppsfett og insulinsensitivitet. Å få hjelp eller finne måter å håndtere overvekt på, er derfor en god måte å oppnå jevnere blodsukker. Fysisk aktivitet er bare én av flere måter.

Heldigvis tyder forskning på at til og med beskjedne, og derfor oppnåelige, endringer i risikofaktorene forbundet med livsstil kan ha betydelig virkning på en persons kardiovaskulære risiko.17

«Når jeg introduserer meg selv for andre mennesker, introduserer jeg ikke meg selv som diabetespasienten Eva. Jeg introduserer meg selv bare som Eva. Eva har bare tilfeldigvis også diabetes.»

-Eldre kvinne med mye livserfaring som lever med diabetes type 2.

Hva betyr dette for deg som lever med diabetes type 2?

Som enhver annen kronisk sykdom, er diabetes type 2 en livslang sykdom. Å ha et liv fyllt av mening, oppnåelser og lykke til tross for de tilknyttede kardiovaskulære risikoene vil være avhengig av å:

  • ha en sunn livsstil
  • ha regelmessig fysisk aktivitet
  • følge nøye med på blodsukkeret

Her er en veiledning for å hjelpe deg med å ha en god samtale med helsepersonell om den nåværende tilstanden av din diabetes type 2 med hensyn til kardiovaskulære risikoer.


 

Referanser
  1. Gary-Webb TL, Suglia SF, Tehranifar P: Social Epidemiology of Diabetes and Associated Conditions. Current Diabetes Reports, 13, 2013: 850–859.
  2. Huo X, Gao L, Guo L, m. fl.: Risk of non-fatal cardiovascular diseases in early-onset versus late-onset type 2 diabetes in China: a cross-sectional study. The Lancet Diabetes & Endocrinology, 4(2), 2016: 115-124.
  3. Serhiyenko V and Serhiyenko A. Cardiac autonomic neuropathy: Risk factors, diagnosis and treatment. World J Diabetes, 9(1), 2018: 1-24
  4. National Institutes of Health. Atherosclerosis. Tilgjengelig på: https://www.nhlbi.nih.gov/health-topics/atherosclerosis. Sist åpnet: september 2020
  5. Bowering CK, Diabetic foot ulcers. Pathophysiology, assessment, and therapy, Canadian Family Physician May 2001, 47(5): 1007-1016.
  6. Mensah GA: Hypertension and Target Organ Damage: Don’t Believe Everything You Think! Ethnicity & Disease, 26(3), 2016: 275–278.
  7. Lemkes BA, Hermanides J, Devries JH, Holleman F, Meijers JCM, Hoekstra JBL: Hyperglycemia: a prothrombotic factor? Journal of Thrombosis and Haemostasis, 8(8), 2010: 1663-1669.
  8. Konieczynska M, Fil K, Bazanek M, Undas A: Prolonged duration of type 2 diabetes is associated with increased thrombin generation, prothrombotic fibrin clot phenotype and impaired fibrinolysis. Thrombosis and Haemostasis, 111(4), 2014: 685-693.
  9. Buse J, Wexler D, Tsapas A.. 2019 Update to: Management of Hyperglycemia in Type 2 Diabetes, 2018. A Consensus Report by the American Diabetes Association (ADA) and the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Diabetes Care. 43(2): 487-493.
  10. American Diabetes Association. Cardiovascular Disease and Risk Management: Standards of Medical Care in Diabetes—2020. Diabetes Care, 43(S1), 2020: S111-S134
  11. American Diabetes Association. Standards of Medical Care in Diabetes—2020 Abridged for Primary Care Providers. Clinical Diabetes. 38(1), 2020: 10-38
  12. Jeong S, Choi S og Kim K m. fl. Effect of Change in Total Cholesterol Levels on Cardiovascular Disease Among Young Adults. Journal of the American Heart Association. 7(12), 2018: e008819
  13. Know your numbers. Tilgjengelig på: https://www.novomedlink.com/​content/dam/novonordisk/​novomedlink/​resources/​generaldocuments/​KnowYourNumbers_EG.pdf. Sist åpnet: september 2020.
  14. Drenjančević-Perić I, Jelaković B og Lombard J m. fl. High-Salt Diet and Hypertension: Focus on the Renin-Angiotensin System. Kidney and Blood Pressure Research. 34, 2011:1-11
  15. Mukamal KJ, Chen CM, Rao SR, Breslow RA: Alcohol Consumption and Cardiovascular Mortality Among U.S. Adults, 1987 to 2002. Journal of the American College of Cardiology, 55(13) 2010: 1328-1335.
  16. Venkatasamy VV, Pericherla S, Manthuruthil S, Mishra S, Hanno R: Effect of Physical activity on Insulin Resistance, Inflammation and Oxidative Stress in Diabetes Mellitus. Journal of Clinical and Diagnostic Research, 7(8), 2013: 1764-1766.
  17. Mozaffarian D, Wilson PWF, Kannel WB: Beyond Established and Novel Risk Factors. Lifestyle Risk Factors for Cardiovascular Disease. Circulation, 117(23), 2008: 3031–3038.

NO21CD00041

Relaterte artikler