Go to the page content
Grunnleggende | 3 min. lesetid

Utgjør diabetes type 2 risiko for hjertesykdom?

– slik reduserer du risikoen for en kardiovaskulær hendelse

Hvis du har lest dette blogginnlegget, vil du være klar over forbindelsen mellom diabetes type 2 og hjertesykdom. Det er fortsatt mye vi ikke vet om diabetes type 2 – men vi vet hvordan man skal behandle symptomene effektivt. Og det er viktig i sammenheng med hjerte- og karsykdommer. Les videre for å finne ut hvorfor.

Med en kronisk sykdom er kunnskap makt

Jo mer du vet om helsen din, desto større er sjansen for å kontrollere og bedre den. Dette er spesielt viktig hvis du lever med en kronisk sykdom som diabetes type 2, i og med at den er forbundet med andre helseproblemer som kardiovaskulær sykdom. Det er mye å holde kontroll på, så ...

La oss sette i gang!

Diabetes har med metabolismen å gjøre, ikke sant? Vel, ja. Blant de som er diagnostisert med diabetes type 2, har mange levd med metabolske problemer en stund.

Følgende kan alle være risikofaktorer for diabetes type 2:

  • Fedme
  • Metabolsk syndrom
  • Prediabetes – som faller inn under de to kategoriene «svekket fastende glukose» og «svekket glukosetoleranse»

Forskere og leger har ennå ikke forstått nøyaktig hvordan de enkelte elementene i listen er relatert til hverandre, men deres interne forhold antas å ha et felles grunnlag i metabolismen.1

Begynnelsen av diabetes type 2 er også, som forventet, et metabolsk fenomen. Når tilstanden din oppstår, gjør den det ikke sånn plutselig. I stedet snakker vi vanligvis om en form for utvikling: den økende nedbrytningen av insulinets normale funksjoner.2

Denne nedbrytingen av insulinets normale funksjoner – som er en ganske god oppsummering av diabetes type 2 – har noe viktig til felles med de ovennevnte risikofaktorene: nemlig forbindelsen med økt kardiovaskulær risiko.

Sammenhengen er relatert til høyt blodsukkernivå. Og det er verdt å ta  det på alvor. Hvis du for eksempel har diabetes type 2, er risikoen din for å få slag eller hjerteinfarkt opptil 4 ganger større sammenlignet med noen uten diabetes type 2.3,4,5

Finn ut mer om høyt blodsukker og kardiovaskulær risiko i dette blogginnlegget.

Er hjerteinfarkt og slag ikke egentlig det samme?

Nei, det er ikke det. Her er noen av måtene de er forskjellige på:

tabell for hjerteinfarkt kontra hjerneslag

Livet etter et hjerteinfarkt eller hjerneslag kan være begrensende for personen som opplevde det. Og det kan være vanskelig og overveldende å ta vare på et familiemedlem som har hatt en kardiovaskulær hendelse.14,15

Når du leser statistikk, må du huske dette: informasjonen er hentet fra store mengder av data som gjenspeiler et bredt spekter av mennesker. menneskene representerer ulike aldre, genotyper, miljøer og mer. Din egen personlige risikoprofil kan derfor være veldig forskjellig fra gjennomsnittet.

Men budskapet forblir det samme. Ved å håndtere symptomene dine på diabetes type 2 fremmer du samtidig din kardiovaskulære helse.

La oss finne ut mer om hvordan vi gjør dette på en effektiv måte.

Bon appétit

Alle må spise. Men hvis du ønsker å både redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer og fremme helsen din samtidig som du lever med diabetes, må du vite litt om kosthold.16

Målet ditt bør være et balansert kosthold – og vi vil komme til hva det betyr om en liten stund. Prøv å unngå matvarer med høyt innhold av mettet fett (som regel i dyreprodukter), transfett (som regel i fritert mat, kaker og søtsaker).17,18

Dette betyr ikke at fett bare er dårlig og bør unngås helt. Studier tyder heller på at hvis du erstatter mettet fett og transfett med umettet fett (som finnes i avokado, nøtter, olivenoljer og vegetabilske oljer), kan det være fordelaktig for din kardiovaskulære helse.19

A couple of broccoli on a plate with limes laying next to it.

Alle må spise. Men hvis du ønsker å både redusere risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer og fremme helsen din samtidig som du lever med diabetes, må du vite litt om kosthold.16

Et par ting til ...

Og prøv å unngå for mye alkohol, sukker og salt.

Hva er galt med salt, spør du? Vel, kroppen din forsøker naturlig å tynne ut saltet du spiser ved å holde på vann. Ved å spise salt binder du dermed bokstavelig talt vann til kroppen din. Dette ekstra vannet øker blodvolumet ditt, og gjør at hjertet ditt jobber hardere, ganske enkelt fordi det må skyve mer væske gjennom blodårene dine.20

Over tid er dette ganske hardt på blodkarene, som kan bli stive, øke risikoen for slag, hjerteinfarkt og hjertesvikt.21

Samlet sett vil de kostholdspekerne som presenteres her hjelpe deg med å håndtere blodsukkeret, kolesterolet, blodtrykket og vekten bedre. Alle disse er risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom.22

Fyll kjøkkenskapet ditt på en god måte

La oss anta at du legger denne listen over matvarer i lommen din neste gang du handler mat:

  • Grønnsaker, frukt og nøtter
  • Fullkornsbrød, fullkornspasta og fullkornsris (brun ris)
  • Fisk og magert kjøtt
  • Egg og andre melkefrie proteinkilder
  • Melk og ost

Der har du en røff handleveiledning, med forhåpentligvis noe for enhver smak!

Hvorfor fullkornsvarianter, spør du? Vel, mørkere matvarer er vanligvis å foretrekke fremfor lysere, blekere varianter hvis du lever med diabetes type 2.

Årsaken har å gjøre med en nyttig tommelfingerregel: Lettere mat er forbundet med raskere virkende, mindre komplekse karbohydrater og har effekten av å raskt øke eller redusere blodsukkernivået – ikke holde dem stabile og velregulerte over lengre perioder.23

Velg derfor spinat i stedet for isbergsalat, brun ris i stedet for hvit ris, søtpoteter i stedet for hvite poteter, fullkornsbrød i stedet for hvetebrød og så videre.24

Endelig tips som gjelder ditt generelle perspektiv: Prøv å se på listen ikke så mye som en begrensning, men en forklaring på hva du trygt kan spise. Med det i tankene – vær utforskende. Bruk Internett! Det er utallige spennende, men likevel enkle oppskrifter som venter på å bli oppdaget!

Takk for at du ikke røyker!

Kanskje du allerede er i mål med denne. I så fall, bra for deg! Det må allikevel sies at det å slutte å røyke er en av de mest effektive tingene du kan gjøre hvis du håper å gagne den generelle helsen din, og spesielt den kardiovaskulære helsen.25

Det finnes mange støtteprogrammer for å hjelpe deg med å slutte å røyke for godt. Snakk med legen din om måter som kan hjelpe deg med å slutte å røyke for å redusere risikoen for å utvikle kardiovaskulær sykdom.

A cutout of a woman's legs running in the night.

Du trenger ikke medlemskap i treningsstudio eller tilgang til en kinesiolog eller treningsinstruktør for å begynne å dra nytte av fysisk aktivitet.

Litt svette kan gjøre underverker

Kroppen din er komplisert. Dens forskjellige funksjoner er gjensidig avhengige og forbundet på måter som gjør det så komplisert at forskere fremdeles prøver å forstå dem, og prøver å lære mer.

Men det innbyrdes forholdet mellom kroppens ulike systemer kommer med en fordel. Det viser seg at ved å delta i én helsefremmende aktivitet, kan du oppnå en mer generell – mer systemisk eller helhetlig – positiv helseeffekt.

Her er et eksempel: Å gå tur regelmessig, å ta sykkelen i stedet for bilen når du skal ut på et ærend eller å være fysisk aktiv på andre måter, gjør det mulig for deg å forbedre alle disse forholdene samtidig:

  • Blodtrykket26
  • Dine blodlipidnivåer (lipid betyr fett)
  • Kroppens evne til å bruke insulin til å redusere blodsukkeret27
  • Helsen til hjertet og blodårene28

Som du kanskje har gjettet, vil alle disse helsefordelene redusere sannsynligheten for at du utvikler hjerte- og karsykdommer.

Les mer om forholdet mellom høyt blodsukker og kardiovaskulær risiko her.

Det viktigste er å komme i gang

Diabeteseksperter anbefaler 150 minutter med aerobisk aktivitet hver uke – som er mindre enn en halv time per dag.29 Hvis du imidlertid ikke er vant til noe i nærheten av den mengden fysisk aktivitet for øyeblikket, trenger du allikevel ikke bekymre deg.

Du trenger ikke medlemskap i treningsstudio eller tilgang til en kinesiolog eller treningsinstruktør for å begynne å dra nytte av fysisk aktivitet.

Hvorfor ikke være litt pragmatisk med det i begynnelsen og ta noen smarte aktivitetsvalg? Finn små måter å legge fysisk aktivitet inn i dagen din på. Her er noen eksempler:

  • Ta trappen, ikke heisen.
  • Ta sykkelen på jobb, eller gå, i stedet for å ta bilen eller bussen.
  • Velg en liten omvei (selv om det kan virke dumt) i stedet for den korteste ruten til butikken.
  • Inviter en venn til å gå sammen med deg når dere møtes for en prat, i stedet for å sitte på en kafé.

Når du blir vant til å ta 10 minutter her og 10 minutter der til å være aktiv i stedet for å sitte stille, kan virkningen bli betydelig over tid.

Se dette blogginnlegget for råd om hvordan du kan tilnærme deg trening.

A man and a woman standing inbetween trees.

Hvis du er som de fleste som lever med diabetes type 2, kan du oppnå et forhold til tilstanden din som gjør livet både morsomt og givende.

Behandling av diabetes type 2 og kardiovaskulær risikoreduksjon – to sider av samme mynt

Vi har sett en klar overlapping mellom følgende aspekter av helsen:

  • forhindre inntreden av diabetes type 2
  • håndtere symptomene på diabetes type 2
  • kontrollere og holde BMI stabil
  • fremme kardiovaskulær helse

Men livsstilsendringer – inkludert et sunt kosthold, regelmessig trening og avholdenhet fra røyk og store mengder alkohol – er dessverre ikke alltid nok.

I tillegg til en helsefremmende livsstil, kan din personlige tilstand kreve medisinering. Det er naturligvis ingen som liker å følge et svært komplisert legemiddelregime. Det er viktig at du diskuterer saken nøye med legen din for å avgjøre hvilke legemidler som best kan behandle din diabetes type 2 og redusere risikoen for kardiovaskulære hendelser.

Å leve godt betyr å ta imot medisinsk hjelp når det er nødvendig

Hvis du er som de fleste som lever med diabetes type 2, kan du oppnå et forhold til tilstanden din som gjør livet både morsomt og givende.

Det kan kreve at du utvikler en ny, mer pragmatisk tilnærming til helsen din – en som karakteriseres ved å gjøre regelmessige tiltak for å hjelpe stoffskiftet ditt med å gjøre det som det ikke klarer uten hjelp.

Krever den nåværende tilstanden din at du tar legemidler? Eller kan blodsukkeret ditt reguleres tilstrekkelig gjennom kosthold og trening? Uansett hva din spesifikke tilstand er, er det en god idé å ...

... snakke regelmessig med legen din

Forhåpentligvis har dette blogginnlegget fungert som et godt utgangspunkt for å ta kontakt med legen din (eller annet helsepersonell). Når du gjør dette, bær du prøve å fordele tiden på å diskutere behovet for diabetesoppfølging samt den kardiovaskulære helsen din. Begge er viktige og fortjener oppmerksomhet hver for seg, selv om én type legemiddel kan fungere som behandling for begge.

Når du snakker med legen din, kan du for eksempel foreslå at blodtrykket og kolesterolnivået ditt overvåkes regelmessig. Legen vil være klar over fordelene med denne tilnærmingen og vil hjelpe deg med å velge den beste behandlingen.

Og skriv ut denne hurtigveiledningen før du går til legen – til fots eller på sykkel, og helst med en omvei. Det vil gi deg en idé om hvilke spørsmål du kan stille for å styre samtalen rundt et par andre viktige forhold.

Lykke til

Og husk: Leger er bare mennesker. De vil synes at det er lettere å snakke med deg om helsen din hvis du gjør det klart for dem fra starten av at du er klar til å lære mer, og ivrig etter å identifisere løsninger sammen med dem. Og forhåpentligvis vil du være det.

NO21CD00042

Referanser
  1. Grundy SM: Pre-Diabetes, Metabolic Syndrome, and Cardiovascular Risk. Journal of the American College of Cardiology 59(7), 2012: 635-643.
  2. Scheen AJ: From Obesity to Diabetes: Why, When and Who? International Journal of Clinical and Laboratory Medicine, 55(1), 2000: 9-15.
  3. Martín-Timón I, Sevillano-Collantes C, Segura-Galindo A, del Cañizo-Gómez FJ: Type 2 diabetes and cardiovascular disease: have all risk factors the same strength? World Journal of Diabetes, 5(4), 2014: 444-470.
  4. Lüscher TF, Creager MA, Beckman JA, Cosentino F: Diabetes and vascular disease: pathophysiology, clinical consequences, and medical therapy: part ii. Circulation. 108(13), 2003: 1655-1661.
  5. Marso SP, Nauck MA, Monk Fries T, m. fl. Myocardial infarction subtypes in patients with type 2 diabetes mellitus and the effect of liraglutide therapy (from the LEADER trial). The American Journal of Cardiology. 121(12), 2018: 1467-1470.
  6. National Institute of Diabetes and Digestive and Kidney Diseases. Diabetes, heart disease, and stroke. 2017. https://www.niddk.nih.gov/health-information/diabetes/overview/preventing-problems/heart-disease-stroke. Åpnet 12. juli 2018.
  7. Liang H, Vallarino C, Joseph G, m. fl.: Increased risk of subsequent myocardial infarction in patients with type 2 diabetes: a retrospective cohort study using the U.K. general practice research database. Diabetes Care. 37(5), 2014: 1329-1337.
  8. Schweickert B, Hunger M, Meisinger C, m. fl.: Quality of life several years after myocardial infarction: comparing the MONICA/KORA registry to the general population. European Heart Journal, 30(4), 2009: 436-443.
  9. CDC. Know the facts about stroke. https://www.cdc.gov/stroke/docs/consumered_stroke.pdf. Åpnet 12. juli 2018.
  10. National Stroke Association. Diabetes and stroke. http://www.stroke.org/sites/default/files/resources/Diabetes%20and%20Stroke_Fact%20Sheet.pdf. Åpnet 17. juli 2018.
  11. National Stroke Association. Physical. http://www.stroke.org/we-can-help/survivors/stroke-recovery/post-stroke-conditions/physical. Åpnet 12. juli 2018.
  12. National Stroke Association. Memory loss. http://www.stroke.org/we-can-help/survivors/stroke-recovery/post-stroke-conditions/cognition/memory-loss. Åpnet 12. juli 2018.
  13. US Department of Health and Human Services, National Institute on Aging. Stroke. https://www.nia.nih.gov/health/stroke. Åpnet 26. september 2018.
  14. Sprigg N, Selby J, Fox L, m. fl.: Very low quality of life after acute stroke: data from the efficacy of nitric oxide in stroke trial. Stroke, 44(12), 2013: 3458-3462.
  15. Schweickert B, Hunger M, Meisinger C, m. fl.: Quality of life several years after myocardial infarction: comparing the MONICA/KORA registry to the general population. European Heart Journal, 30(4), 2009: 436-443.
  16. Rees K, Dyakova M, Ward K, Thorogood M, Brunner E: Dietary advice for reducing cardiovascular risk (Review). Cochrane Database of Systematic Reviews, 2013: 1-122 .
  17. Sara P: Cardiovascular Disease (CVD): The Overview. Inosr Applied Sciences, 4(1), 2018: 1-8.
  18. Dobe M: Hypertension: The prevention paradox. Indian J Public Health, 57(1), 2013: 1-3.
  19. Briggs MA, Petersen KS, Kris-Etherton PM: Saturated Fatty Acids and Cardiovascular Disease: Replacements for Saturated Fat to Reduce Cardiovascular Risk. Healthcare, 5(2), 2017: 29.
  20. (Bokkapittel) He FJ, MacGregor GA: "Dietary salt, high blood pressure and other harmful effects on health", in Reducing Salt in Foods: Practical Strategies, ed. by Kilcast D and Angus F., 2007, pp. 18-54.
  21. (Bokkapittel) He FJ, MacGregor GA: "Dietary salt, high blood pressure and other harmful effects on health", in Reducing Salt in Foods: Practical Strategies, ed. by Kilcast D and Angus F., 2007, pp. 18-54.
  22. Mensah GA: Hypertension and Target Organ Damage: Don’t Believe Everything You Think! Ethnicity & Disease, 26(3), 2016: 275–278.
  23. Jenkins DJA, Taylor RH, Wolever TMS: The Diabetic Diet, Dietary Carbohydrate and Differences in Digestibility. Diabetologia, 23, 1982: 477-484.
  24. Wolever TMS, Jenkins DJA, Vuksan V, Jenkins AL, Buckley GC, Wong GS, Josse RG: Beneficial Effect of a Low Glycaemic Index Diet in Type 2 Diabetes. Diabetic Medicine, 9(5), 1992: 451-458.
  25. Sara P: Cardiovascular Disease (CVD): The Overview. Inosr Applied Sciences, 4(1), 2018: 1-8.
  26. Hellénius MLB, Faire UD, Berglund B, Hamsten A, Krakau I: Diet and exercise are equally effective in reducing risk for cardiovascular disease. Results of a randomized controlled study in men with slightly to moderately raised cardiovascular risk factors. Atherosclerosis, 103(1), 1993: 81-91.
  27. Venkatasamy VV, Pericherla S, Manthuruthil S, Mishra S, Hanno R: Effect of Physical Activity on Insulin Resistance, Inflammation and Oxidative Stress in Diabetes Mellitus. Journal of Clinical and Diagnostic Research, 7(8), 2013: 1764-1766.
  28. Hellénius MLB, Faire UD, Berglund B, Hamsten A, Krakau I: Diet and exercise are equally effective in reducing risk for cardiovascular disease. Results of a randomized controlled study in men with slightly to moderately raised cardiovascular risk factors. Atherosclerosis, 103(1), 1993: 81-91.
  29. Gill JMR, Cooper AR: Physical Activity and Prevention of Type 2 Diabetes Mellitus. Sports Medicine, 38, 2008: 807-824.
  30. Selvin E, Bolen S, Yeh HC, m. fl.: Cardiovascular Outcomes in Trials of Oral Diabetes Medications: A systematic review. Archives of Internal Medicine, 168(19), 2008: 2070-2080.

Relaterte artikler

Kardiovaskulær sykdom – hvordan leve godt med diabetes type 2
Grunnleggende | 3 min. lesetid

Kardiovaskulær sykdom – hvordan leve godt med diabetes type 2

Å bli diagnostisert med diabetes type 2 betyr at du har økt risiko for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Derfor er det en god idé å kjenne til faktaene, ta dem alvorlig og gjøre det du kan for å redusere den kardiovaskulære risikoen så mye som mulig. Med andre ord er det en god idé å lese videre, fordi vi vil dekke alt dette her.