Du har sannsynligvis blitt fortalt av noen at du bør gjøre trening
til en del av hverdagen din. Du har sannsynligvis hørt at det finnes
mange bevis på at kroppen vår er ment å brukes og beveges. Du har
sikkert hørt legen din fortelle om helsefordelene som fysisk aktive
mennesker får – og risikoene ved å ha en stillesittende livsstil.
“Jeg elsker å drive med sport, for da vet jeg at jeg har diabetesen
min under kontroll.”
-Christian Petersen
Jeg er her for å fortelle deg at alt det er sant. Hvis du i tillegg
lever med diabetes type 2, har fysisk trening også den ekstra bonusen
at den kan forbedre metabolismen din.
Du kan sette sammen ditt eget program og du vil finne ut at det
er mange alternativer og muligheter som passer alle. Så la oss ...
... komme i gang!
Du har antakelig en viss formening om hvordan formen din er. La oss
forestille oss at du la til en 30-minutters spasertur til den daglige
rutinen din. Kan du opprettholde det i en uke uten å hoppe over en
dag? Hvis ikke, hvor mye tid kan du klare? Oppgaven din er å finne en
daglig treningsrutine som utfordrer deg moderat og riktig, uten å
gjøre deg så utmattet at du mister motivasjonen og slutter å gjøre
det. Når du har funnet den, holder du deg til den i sju dager.
For noen kan aktivitet med høy intensitet være måten å gjøre det på.
Hvis det høres ut som deg, kan du begynne med svømming, korte løp og
spensthopp. Hvordan vet du om du trener med høy intensitet? Her er et
tips: Du bør være andpusten og i stand til å si bare noen få ord om
gangen mens du trener. Begynn sakte og prøv å sikte på aktivitet med
høy intensitet i 20 minutter, tre dager i uken.
Del
“Oppgaven din er å finne en daglig treningsrutine som utfordrer deg
moderat og riktig, uten å gjøre deg så utslitt at du mister
motivasjonen og slutter å gjøre det.“
Når du har bestemt deg for hva slags type og mengde daglig aktivitet
og høyintensitetsaktivitet som passer for deg, tenker du på hvor mye
du kan legge til den rutinen en uke fra nå av. Bli vant til å se
aktivitetsrutinen din som en sjudagers syklus med nøye planlagte
ukentlige økninger i både varighet og variasjon.
Én ting til: Prøv å definere et mål som du kan ta sikte på å oppnå
ett år fra nå av. På denne måten vil du ha aktivitetsmål som det tar
én uke å nå, og et stort mål som det vil ta et år å nå.
Vær realistisk
Oppi alt dette må du være realistisk om to ting:
De fysiske evnene og utholdenheten din – som vil utvikle seg
fra uke til uke
Om du trenger venner eller en profesjonell
trener til å hjelpe deg eller ikke (pass på å sjekke ut bonustipset
nedenfor angående dette.)
Det er ikke enkelt å sette seg oppnåelige mål, og det vil være dager
da du ikke er veldig motivert. Dette er helt normalt og er forventet.
Å presse seg selv til alltid å yte like utenfor den nåværende fysiske
komfortsonen din er en utfordring for alle, så gjør deg klar til å
forvente en blanding av enkle og ikke fullt så enkle dager. Husk at
belønningen du får er proporsjonal både med innsatsen du legger inn og
hvordan du takler utfordringer.
Del
«Prøv å definere et mål som du kan ta sikte på å oppnå ett år fra nå
av. På denne måten vil du ha aktivitetsmål som det tar én uke å nå ,
og et stort som det vil ta et år å nå.”
For å få jevn fremgang og ha det gøy med fysisk aktivitet, er målet
ditt å unngå to farer:
Å presse deg selv for hardt – du kan kaste inn
håndkleet og miste alle helsefordelene
Å presse deg selv
for lite – du kan oppleve at du ikke har noen følelse av
oppnåelse og bare mindre helsefordeler, noe som fører til at du
mister interessen og gir opp
Når du presser deg selv akkurat nok, høster du rikelig med
helsefordeler i tillegg til at du har en følelse av å være engasjert i
noe givende og meningsfylt.
Sørg for å føre en logg eller dagbok slik at du opprettholder ansvar
for deg selv, og slik at du kan spore fremgangen din. Dette vil gi deg
gleden – i økende grad etter hvert som ukene går – av å se tilbake på
hvor langt du har kommet. Vær stolt over resultatene dine!
Del
«Før en logg eller dagbok slik at du kan spore fremgangen din. Dette
vil gi deg gleden – i økende grad etter hvert som ukene går – av å se
tilbake på hvor langt du har kommet. Vær stolt over resultatene!”
Jeg går hver dag og jeg nyter det. Det å gå har blitt kalt den mest
undervurderte formen for trening, og jeg er enig. Nedenfor er noen
grunner til at du bør slutte å lese og ta på deg skoene dine akkurat nå.
Gåing:
øker hjerte- og lungekapasiteten
reduserer
risikoen for hjertesykdom, slag og enkelte kreftformer
forbedrer håndtering av tilstander som høyt kolesterol og
høyt blodtrykk
lindrer ledd- og muskelsmerter
eller stivhet
øker muskelstyrke og utholdenhet
gir
deg sterkere bein og bedre balanse
reduserer
kroppsfett
I motsetning til noen andre former for trening, er det helt gratis å
gå, det krever ikke spesialutstyr eller opplæring, og du kan snakke
med en venn eller lytte til en lydbok eller podcast mens du gjør det.
Prøv intervalltrening – og unngå hypoglykemi
Du må krype før du kan gå! Og hvis du spør meg, må du gå i sju dager
før du kan løpe.
Når du har funnet en komfortabel daglig avstand og gått hver dag i
en uke, kan det være på tide å se hvor lenge du kan løpe. Løping er
høy intensitet, så ta det rolig. To minutter kan være nok den første
dagen. Og som en generell regel bør du snakke med helsepersonell om
treningsplanene dine før du starter noe ambisiøst.
Å skape en viss variasjon kan gjøre treningen morsommere og mindre
overveldende. Prøv noe som:
8 minutters gange
30 sekunders løping
8
minutters gange
30 sekunders løping
Osv.
Del
«Gåing er også trening! I motsetning til noen andre former for
trening, er det helt gratis å gå, det krever ikke spesialutstyr eller
opplæring, og du kan snakke med en venn eller lytte til en lydbok
eller podcast mens du gjør det.”
Tempo, variasjon og varighet er selvfølgelig opp til deg, og vil
endres etter hvert som du holder på. Men prøv å oppnå “raskt,
langsomt, raskt, langsomt”-rytmen – også kjent som intervalltrening
med høy intensitet. Hvis du lever med diabetes, kan alternerende
perioder med kort, intens trening med mindre intense
restitusjonsperioder senke glukosenivåene dine – selv i en enkelt økt.
Mitt første råd er å følge nøye med på blodsukkernivået før, under
og etter fysisk aktivitet – helst med en blodsukkermåler.
Avhengig av situasjonen din, spesielt om du trenger å tilpasse
legemiddeldoser, kan det være en god idé å sjekke blodsukkeret 15–30
minutter før du begynner å trene, hver halvtime under treningen og
etter treningen. Ta en prat med helsepersonell slik at du vet sikkert
om du er i fare for hypoglykemi og – hvis du er det – hvordan du best
kan håndtere det.
Snik aktivitet inn i livet ditt – pluss et bonustips
Hvis du lever med diabetes, er rådet mitt å gripe enhver mulighet til
å snike fysisk aktivitet inn i hverdagen – enten det er en ukedag
eller helg. Når du blir vant til å ta ti minutter her og ti minutter
der til å være aktiv i stedet for å sitte stille, kan virkningen bli
betydelig over tid. Ta trappen, ikke heisen. Ta sykkelen til jobb. Gå
i stedet for å ta bussen. Og prøv å bruke hodetelefoner til å lytte
til musikk eller en podcast mens du er aktiv – det kan gjøre hele
opplevelsen mer fornøyelig.
Del
«En treningspartner gir aktiviteten din en sosial dimensjon som kan
være både fornøyelig og nyttig. Det er bra å ha noen å diskutere
målene dine med – og å være ansvarlig ovenfor.“
Og her er et bonustips: Skaff deg en treningspartner. Som nevnt
ovenfor kommer en viktig livsstilsendring med en rekke utfordringer.
En treningspartner gir aktiviteten din en sosial dimensjon som kan
være både hyggelig og nyttig. Du vil få noen til å diskutere målene
dine med og noen å være ansvarlig ovenfor – det trenger ikke å være
noen som lever med diabetes.
Som med alt annet er det slik at desto lenger du holder på med det,
jo bedre blir det. Og når du jobber med noe som er så viktig som
helsen din, betyr fremgang positiv endring i hele livet ditt. Etter
hvert som diabetessymptomene blir mer og mer håndterlige, vil du finne
ny energi og en større total følelse av velvære.
NO21CD00067
Referanser
M. S. Sothern, M. Loftin, R. M. Suskind, J. N. Udall, U.
Blecker: The health benefits of physical activity in children and
adolescents: implications for chronic disease prevention. European
Journal of Pediatrics , 158, 1999: 271-274.
Arthur Leon,
David Casal, David Jacobs: Effects of 2,000 kcal per Week of Walking
and Stair Climbing on Physical Fitness and Risk Factors for Coronary
Heart Disease. Journal of Cardiopulmonary Rehabilitation, 16(3),
May-June 1996: 183-192 .
Wendy J. Brown, Nicola W. Burton,
Paul J. Rowan: Updating the Evidence on Physical Activity and Health
in Women. American Journal of Preventive Medicine , 33(5), November
2007: 404-411.
Paul T. Williams og Paul D. Thompson :
Walking Versus Running for Hypertension, Cholesterol, and Diabetes
Mellitus Risk Reduction. Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular
Biology, 33, 2013:1085–1091.
Jeremy N. Morris, Adrianne E.
Hardman: Walking to Health. Sports Medicine, 23, 1997: 306-332.
A. S. Leon, J. Conrad, D. B. Hunninghake, R. Serfass: Effects of
a vigorous walking program on body composition, and carbohydrate and
lipid metabolism of obese young men. The American Journal of
Clinical Nutrition, 32(9), September 1979: 1776–1787.